Jeg blir mamma i morgen

Legene har nå blitt enige seg i mellom om at jeg ikke skal igangsettes. En vaginal fødsel vil bli for stor påkjenning for minsten i magen, og sjansen for at det må mobiliseres et hastekeisersnitt under fødselen er så stor, at det ikke er vits i å prøve å gjennomføre fødselen på denne måten. På grunn av dette blir jeg lagt inn på Haukeland i morgen tidlig, og så vil guttene forløses med keisersnitt i løpet av morgendagen.

Dette er egentlig helt vilt. Men jeg er så utrolig glad for at guttene får komme ut nå, og bli passet på ordentlig. Og det er i tillegg en veldig spesiell dag for oss. I morgen blir jeg faktisk 21 år, så jeg blir mamma på min egen bursdag!
Det stemmer vel som mamman min pleier å si; “Du gjør aldri noe halvveis du, Emilie!” Så nå får mamma og jeg enda en ting til felles; vi har begge fått barn den 5. september. Det er morsomt, det! :)

Nå teller vi egentlig bare ned til vi skal til sykehuset. Jeg har fått med meg en rekke ting hjem og en tidslinje på hva jeg skal gjøre når. Jeg må dusje med desinfiserende såpe både i kveld og i morgen tidlig. I tillegg skal jeg ta en syrenøytraliserende tablett i kveld, og fra midnatt skal jeg være fastende. Deretter er det marsj i seng, og så er det opp tidlig i morgen tidlig. Vi skal møte opp på sykehuset kl 07.30, og så begynner vel dagen der. Jeg blir bedøvd med epidural, slik at jeg er helt våken under hele inngrepet.  Jeg regner med at inngrepet nok ikke kommer i gang før langt utpå formiddagen, om ikke senere. Så det blir nok mye venting. Kanskje vi skal ta med oss en kortstokk eller noe, slik at vi kan finne på noe mens vi venter?

Så da er det bare å vente til jeg må begynne å gjøre meg klar til i morgen. Spennende saker!

Har du erfaring med planlagt keisersnitt? 

Høygravid!

Idag er jeg kommet til uke 34+4, og har 40 dager igjen til termin. Da kan jeg etter sigende karakteriseres som høygravid. Jeg har vært litt usikker på om jeg skulle komme så langt som dette, fordi alle drev og sa at jeg sikkert kom til å føde så lenge før termin. Om guttene kommer nå, kommer de jo fremdeles lenge før termin, men de er heldigvis sterke nok til å klare seg helt utmerket fint.

I morges var vi på CTG-scanning igjen. Legene på sykehuset fortalte meg tidligere i uken at de ville ha meg inn en gang nå i helgen, for å se at guttene har det fint inni magen min. Etter CTG’en å bedømme har de det bare godt, og det er beroligende for oss foreldrene. Tenk, det er ikke lenge igjen nå.

De hyppige kontrollene i det siste stresser meg selvfølgelig, og det er ekkelt å vite at minstemann i magen har så vanskelig for å ta i mot næring. Det er veldig, veldig tungt å se at jeg som mamma ikke klarer å gi fosteret mitt de riktige forholdene inni magen min. Og når det er sånn, vil jeg egentlig bare ha de ut så fort som mulig. Det er ekkelt å sitte på sidelinjen og gang på gang se hvordan målingene for blodstrømmen hans for hver gang blir verre. Jeg vet det kan høres egoistisk ut, for vi vet alle at de to små har det aller best i de forholdene som livmoren min kan tilby. Men når han ikke får det tilbudet som broren får, så må legene snart ta et grep. Jeg skal inn på ny kontroll allerede i morgen, da også i møte med overleger og professorer. Kanskje er dette dråpen for hva som må til?

Jeg oppdaterer etterhvert når vi vet noe mer.

Kjærestekveld

Denne helgen bruker Espen og jeg sammen som ordentlige kjærester. Veldig snart blir livet vårt fylt med veldig mye annet enn ordentlig, pur kvalitetstid med hverandre. Derfor har vi denne helgen bare fokusert på å ha det fint i sammen, og gjøre ting vi liker å finne på.

I morges kom Hans Anders på besøk, og sammen dro vi til Lagunen for å kjøpe det siste babysetet til bilen. Vi gikk på BRIO-butikken for å se hva de hadde der, men de ansatte visste ingenting om barneutstyravdelingen. De hadde ingen peiling, og vi gikk fra butikken uten peiling på priser eller noe særlig inntrykk av hva som er påbudt eller bra å ha. Yes.. Derfor kjørte vi fra Lagunen tomhendte.
Vi var litt snurtne, for vi hadde i det minste tenkt at de kunne bistå med litt tips og triks på barnebutikken.
Vi endte derfor med å kjøre inn til Barnas Hus. Der var det lesset opp med bilseter i alle slags fasonger og størrelser. I tillegg var betjeningen veldig behjelpelige og viste oss gladelig hvordan de forskjellige typene fungerer, og hva som er greit med de forskjellige typene. Vi endte opp med et BRIO-sete til 1999,- med base. Da damen vi handlet av fikk vite at vi venter tvillinger, fikk vi også 10% rabatt på alt vi endte opp med å kjøpe. Herlig! Det er kundeservice, det!

BRIO-stol med base, 1999,- på Barnas Hus. Enkelt og greit.

Det ble i det minste bilstol, og nå har vi også fått i orden alt som skal fikses før de kommer. Sykehusbaggen er pakket og klar, og det meste av klær de skal ha i begynnelsen er vasket og tørt. Nå kan de med andre ord bare komme. Å kjære.. De to nydelige små menneskene som vi har laget, og som vi elsker mer enn noe annet…

Flere bilder fra Babyshoweret!

Har fått låne noen av bildene til Silje etter søndag.

De beste samlet rundt bordet – og meg :) 

 

Kompassgarden på sitt beste!

 

Det kan se verre ut enn hva det virkelig er. Dette var en utrolig morsom lek.

Camilla ser med avsky på det herlige bleie-innholdet!

Takk jenter – dere er utrolige!

 

Magebilde

Magebilde uke 34+1

 

 

Surpriseparty

Idag hadde jeg avtale med Silje om at hun skulle komme til meg i ettermiddag og at vi bare skulle sitte her og slappe av og snakke sammen. Espen har hele dagen vært veldig på at vi måtte rydde og vaske her, og har vært mer enn behjelpelig med å komme i orden her hjemme. Vi har støvsugd, ryddet, organisert og laget orden her. Jeg tenkte det hele var fordi det egentlig så ganske fælt ut hjemme. Da det begynte å nærme seg tiden for at Silje skulle komme, ble Espen veldig gira på at jeg måtte kle meg litt fint, og stelle meg. Jeg som bare skulle ha litt besøk av Silje, tenkte ikke noe særlig over det, men tok på meg en litt finere tights, enn den slitte joggebuksa jeg gikk og drog i. Så ringte det på døren. Jeg hastet ut og gledet meg til å se en casual Silje utenfor. Men dengang ei. Utenfor døren stod mine 5 beste venninner, pyntet og fine, og var kjempeklar for babyshower. Med hormonene på villstyr kom tårene raskt trillende, og jeg var helt i sjokk.

Jentene laget i stand, dekket på bordet, laget middag og danderte; mens jeg bare satt og så på. De vartet meg opp på alle måter. Jeg er fremdeles litt i sjokk, for jeg hadde aldri forventet det! Jeg fikk også gave av Amalie. Hun har brukt de siste månedene på å hekle babytepper til oss, og jammen om de var nydelige!

Jentene hadde også bakt brownies, vannbakkels og muffins. De er bare helt utrolige!

Etter middagen ble jeg beordret ut av kjøkken, og inn i stuen. Jentene skulle ordne til enda en overraskelse, og jeg ble bare mer og mer nysgjerrig etterhvert som jeg hørte mikrobølgeovnen gå gang på gang. Hva i all verden drev de på med?  Joda. Jentene stelte i stand gjettekonkurranse.

Her var det bare å begynne å smake! 5 sjokoladetyper, 20 bleier. Hvilken bleie hadde hvilken sjokolade? Fristende? Ikke veldig. Men morsomt var det!!

Nam – sjokoladebleie!

Jeg hadde 16 av 20 mulige riktig. Da var jeg ganske stolt!

Jeg er så ufattelig heldig som har så gode venner. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje. Tenk at de gjorde dette bare for meg! Hjertelig takk til alle sammen ♥ Mona, Camilla, Sara, Amalie og Silje. Dere er uvurderlige! Og så er jeg så heldig som har en så utrolig flott kjæreste som har vært med å planlegge dette, og holdt det skjult for meg. Tenk at de har gjort dette, bare for meg!

Strekkmerker

Mange av de blivende mødrene jeg følger i blogg-verden er av det heldige slaget, og har så langt klart å komme seg gjennom svangerskapet uten ett eneste strekkmerke. Om det har kommet noen hos dem, har de vært helt uskyldige og ikke noe å gå bananas for. I motsetning til dem, har jeg fått en hel hærskare av strekkmerker, og magen min ser nesten ut som et veikart fra Tyskland. På et tidspunkt var strekkmerkene og huden så irritert og sår at det så ut som om det hadde gått av en bombe under magehuden min. Takket være gode kremer og et håndkle i sengen, har huden nå endelig roet seg, og strekkmerkene har blitt mindre synlige, mindre såre, og mer beskjedne.

Fra venstre: Alovera-gel fra Vitus Apotek. Kjølende og kløe-stillende. Har hjulpet meg veldig til å ikke klø meg i hjel om natten. Trekker også så fort inn i huden at dyna/klærne ikke klistrer seg inntil huden. Dette er et problem med fete kremer og fører bare til større irritasjon i huden.
Dr. Greve Babyolje. Fikk denne med på kjøpet da de hadde 2for1 for Vitus. Tenkte det var fint å få med til barna, men da apotekeren sa at denne nok kunne hjelpe huden min litt oså, prøvde jeg den. Kjempefornøyd. Etter at jeg har massert den godt inn i huden 1-2min tørker jeg av med et håndkle, slik at klær/dyne ikke blir fullt i olje. Mykgjørende og behagelig. Strekkmerkene mine har nesten forsvunnet på deler av magen.
Dermica Bodylotion fra Apotek1. Mykgjørende fuktighetskrem som trekker svært raskt inn i huden. Slipper også med denne problemet med seig og klissete hud, noe som igjen fører til at huden får kjøle seg ned og slappe av, uten ubehag.

Om natten har jeg hatt et håndkle liggende i sengen slik at når kløen kommer snikende bruker jeg heller det fremfor neglene. Har derfor heldigvis unngått å klø meg til blods på magen.
Har du ubehagelige strekkmerker?

Ingen fødsel på gang

Da er vi hjemme etter kontrollen på sykehuset. Etter både CTG-scanning og ultralyd kunne legen konstatere at minsten i magen har det bare godt, og legger jevnt på seg. Han har klart å legge på seg 300g siden uke 31, og har også mye jevnere puls. Storebroren er fremdeles litt større, men differansen mellom de to er mindre enn ved forrige måling.

Jeg er så letta! Jeg har vært nervøs for at fødselen skulle settes i gang nå snart, men er kjempeglad for at guttene mine får fortsette å bo i magen en stund til. Det er godt jeg bærer til fightere, som virkelig vet å imponere når det gjelder som mest! Jeg er kjempestolt av de to nurkene mine!

Fastspent til CTG-maskinen!

Da er det bare å finne på ting å gjøre i helgen! Åhh, jeg er så letta!

Statusoppdatering uke 33

Tiden flyr jammen, selv om dagene føles treige og trauste. Endelig 33 uker på vei, og en ny milepæl er nådd; guttene vil ikke lenger trenge lungemodning om de kommer nå fremover.

STATUSOPPDATERING uke 33:

♥ TERMIN: 14.10.2011
♥ UKE: 33+0
♥ IGJEN TIL TERMIN: 7 uker + 2 dager, men blir uansett satt i gang i uke 37, derfor kun 4 uker igjen idag!
♥ KJØNN: To nydelige gutter <3
♥ NAVN: Ganske sikkert bestemt, men vi holder det hemmelig enn så lenge!
♥ UTSTYR/INNKJØP: Fantastisk mye klær, Babyteppe x5, lekematte, vippestol, bilstol x2, stellekommode m/badekar, reiseseng x2, sprinkelseng (stor, felles), madrass + tisselaken, sengtøy (utrolig mye), dyner, tutteflasker x6, håndklær x4, amme-bh’er x2, gulpekluter, brystpumpe m/diverse utstyr, jeg tror vi har det meste vi trenger etterhvert!
♥ Mangler av utstyr: Vogn og én bilstol. Så er vi i boks!
♥ NESTE KONTROLL: I morgen, torsdag. Først bt-måling hos legen og deretter CTG + UL på sykehuset. Spennende!
♥ STREKKMERKER: Over hele magen. De har klødd voldsomt i det siste, men etter at jeg har trappet opp smøringen til sikkert 10 ganger daglig begynner alt å bli mye bedre! Strekkmerkene er neten bleket nederst på magen, og huden klør mye mindre. Hurra!
♥ VANN I KROPPEN: stadig økende, i følge legen 2+ i ødem.
♥ KYNNERE: Ja. Mange. Hver dag. Ganske ubehagelig etterhvert også.
♥ MATKICK: Fremdeles er det frukt som er det store hos meg. Ikke at det er direkte cravings, men det er veldig godt! Ellers har jeg fått virkelig dilla på skolebolle. Tenk at det kan være SÅ godt?!
♥ PLAGER: Halsbrann! (bruker Gaviscon for å dempe dette om nettene spesielt, og melk må der alltid finnes i kjøleskapet!) Kløe på magen og litt ellers på kroppen. Vondt i ryggen etter lange dager. omtrent der hvor nyrene sitter. Ekkelt, men gir seg når jeg hviler meg.
♥ UTÅLMODIG?: Jeg var utålmodig helt til jeg fikk vite om sentraliseringen til lillemann. Nå tar jeg bare dag for dag, og takker for hver ekstra dag de begge får være inne. De kommer så mye før tiden uansett, at det får bare holde så lenge som mulig dette svangerskapet.
♥ HODET FESTET?: TV1 ligger med hodet godt planta nedi der, og det var bare så vidt at jordmoren min kunne rikle på hodet hans.
♥ AKTIVITET I MAGEN?: Veldig. Aktivitetsnivået er høyt fra begge, og kan til tider være ganske intenst. Særlig om de holder det gående på likt. Sparkene er dog ikke like markante lenger, det blir mer dytting og knuffing inni, noe som resulterer i merkelige bevegelser utenpå magehuden. I tilegg strekker de seg og hele magen blir skjev!
♥ BARNEROM: De sover hos oss, og sprinkelsengen er satt opp på rommet. Det er så sykt å tenke på at om ikke mange uker skal to nydelige babyer sove oppi der – og de er bare våre babyer!
♥ OM FØDSELEN: Nå vet jeg ingenting. Blir jeg satt igang neste uke, kan det jo komme ganske fort, men jeg prøver bare å være innstilt på at det får gå som det går, og så tar vi det hele når det kommer.
♥ OPPEGÅENDE?: Ja, oppegående ja. Men ikke like lett på foten som jeg vanligvis er. Tyngden av de to guttene merkes, og gjør meg mindre mobil enn til vanlig. Jeg får kynnere når jeg går/spaserer, og strømper kan jeg bare glemme å ta på meg. Når ikke ned! Å komme seg ut av sengen og å komme seg inn/ut av bilen er skumle prosjekter og trenger planlegging. Godt det ikke er sååå lenge igjen, nå!
♥ SULTEN?: Ja, sulten, ja? Har konstant lyst på noe. Er glad vi ikke har så mye snop osv liggende, for det hadde vel gått rett i dragsuget! Men merker sulten veldig på kveldene. Alt frister!
♥ HØYGRAVID: Nei, ikke enda – men det nærmer seg veldig – om jeg i det hele tatt rekker å bli?
♥ TUNGT? Ja, det er tungt å bevegse seg, magen blir jo stadig større. Og ryggen begynner å bli sår. Trapper er tungt – og jeg blir fort andpusten! ALT ER TUNGT! Jeg pleier å ta varme (VELDIG VARME!) dusjer om morgenen for å lindre smertene i ryggen etter en tøff natt. Det er herlig. Har også fått konstatert bekkenløsning,og det kjennes både i rygg og lår. Smertene er ikke uutholdelige, men ubehagelige nok likevel.

Mine tanker:
Ikke lenge igjen nå! Kun 4 uker til jeg uansett blir satt i gang. Herremin som tiden flyr! De små prinsene mine som stadig vokser og legger på seg. Å så glad jeg er i dem! Tenk at de snart er hos oss! De små guttene våre som er bare våre, og som har bodd så lenge inni hulen sin. Nå er de snart hos oss, og jeg kan nesten ikke vente! Det blir så ufattelig kjekt, og nydelig! Nå bare gleder jeg meg <3

Jeg vokser i det minste, det må vel bety at de inni også legger på seg?

Nervepirrende dager

Da er det endelig blitt onsdag, ny uke i svangerskapet, og en dag mindre til ultralyd. Denne uken har gått seint, føler jeg. Den har for all del vært spekket med mye aktiviteter, og jeg har fått ordnet mye til både leiligheten og til guttene kommer. Likevel har jeg tenkt mye på morgendagens begivenheter. Sist uke fikk jeg beskjed om at målingen i morgen kommer til å bli avgjørende om hvor lenge jeg skal få ha guttene i magen. Det at jeg idag er 33 uker på vei, betyr også at guttene ikke kommer til å trenge lungemodning – og at de derfor er over den “farlige” delen av prematur fødsel.

På målingen for to uker siden, fant legene ut at tvillingene nå hadde en vekt-differanse på 170g. Begge guttene får mat i magen, men størstemann får hele tiden litt mer enn minsten. Hvis målingen i morgen viser enda større differanse enn forrige gang, vil ikke legene ha høy terskel for å sette meg i gang.

Det er derfor nervepirrende å sitte her nå, dagen før den avgjørende ultralyden og på en måte ikke vite noe. Jeg har egentlig en følelse av at de kommer til å si noe som “Vi kan se det an en uke til” og holde det gående slik. På den annen side vet jeg jo også at de har veldig lav terskel på å avslutte svangerskapet når de ser at guttene får ulike forhold inni magen min. Uansett er det ikke mye jeg kan gjøre fra eller til, det beste jeg kan gjøre er å høre på kroppen min, få nok hvile, og nyte magen mens jeg har den.

Tenk at vi skal bli foreldre om ikke lenge!