Bare nesten klar..

I  morgen har jeg den store kursprøven i mineralogi. Jeg er overbevist om at jeg stryker. Jeg har så voldsomme nerver. Og det at vi har tre sjanser, beroliger meg ikke likevel. Jeg føler et ekstremt press, og har egentlig ikke tid til å ta flere prøver enn denne ene i morgen.
Det gikk opp for meg at første eksamen er allerede på mandag, og det er jeg heller ikke klar for. Selv om dette antakelig har vært mitt mest produktive semester; føler jeg likevel at jeg ikke kan noenting.. Men dette er vel mer nervene som snakker, heller det enn fornuften.

Jeg trøster meg med at snøen daler lett ned fra himmelen og danner nydelige formasjoner på takvinduet. Med gjenskinnet fra julestjernen blir det hele som tatt ut i fra den mest klisjéfylte julefilmen.

Nå er det natt – og jeg må legge meg så jeg er opplagt til i morgen og kan prestere mitt aller beste!
Ønsk meg lykke til!

Memory lane..

Vel, da kan jeg vel endelig med sikkerhet fortelle at jeg drar en uke til syden fra mandag av. Jeg har fått fri fra jobb, og har ordnet med passing av blomster. Nå kan jeg med andre ord endelig få nyte litt sommerferie selv også.
Jeg har vært i jobb hele sommeren, og kjenner jeg trenger en pause både fra kassapass og kundepass. I tillegg må jeg ha et lite avbrekk fra hverdagen før studiene begynner igjen. Det hadde blitt en tøff start på skolen uten det avbrekket jeg nå får.

Og ikke minst; Jeg får endelig tid til å sette meg ned i solen og suge til meg litt brunfarge. Det har ikke akkurat blitt overflod av den slags denne sommeren kan man si. Beina mine er så hvite at det er en skam å gå uten bukser for tiden. Shame on me – I know..

Men det at jeg drar til Spania betyr også at jeg forlater Randaberg igjen. Jeg forlater de gode minnene som ligger i hagen og i området rundt. Jeg forlater minnene om alle somrene i Hålandsvannet, soling på Vistestaranden. Jeg gikk en tur i går kveld bare for å se litt på alt som ligger rundt. Hente fram minnene om de mange venninneturene vi har gått sammen og snakket om guttene vi trodde vi elsket.

Mitt første kyss, min første kjærlighet og min første aller beste venninne.

Slike minner har jeg ikke i Bergen. Men noe jeg har der, er fremtiden. Fremtiden sammen med Espen. De fine minnene vi i sammen skal skape, og de minnene vi skal ta så godt vare på videre i tiden.

Ønsket om å få en fin fremtid sammen er jo alltid der, og jeg vet at dette øsnket, om det så bare var dette ene, vil komme i oppfyllelse.

Sun in the backyard

Har endelig fått dratt rumpa mi ut i solen ordentlig. Med slike arbeidsdager jeg har hatt den siste måneden har det vært tungt å legge seg i solen etter jobb. Man kan ikke skryte så mye over været som har vært i det siste. Det har faktisk vært mer aktuelt å gå med regntøy enn bikini de siste ukene. Derfor har heller ikke soling og sommer-aktiviteter vært noe alternativ.

Men i dag er det andre boller! Jeg har ligget på plenen i hagen i flere timer og grillet meg. Kanskje å skaffe litt underlag til ferien i syden om et par uker! Gleder meg!

Bikinien min er borte vekk. Den har jeg glemt i Bergen da jeg besøkte Espen, så en tur på stranden i tanga og bh er utelukket. Jeg hadde vel fått noen blikk da, kan jeg tro ;)

En dag i hagen har jeg trengt lenge, så denne dagen har virkelig gjort godt for meg. Nå gleder jeg meg bare masse til turen til Spania!

So long, godtfolk!

I miss you..

Det er tungt å være uten sambo. I en måned har jeg vært hjemme hos foreldrene mine og jobbet. En måned har jeg vært uten Espen. Og en måned har jeg savnet ham.

Det er urolig rart at en kan savne en person så mye,  slik at det å sovne om kvelden blir et kjempeproblem, maten blir vanskelig å spise og at man hver dag lider av kronisk savn.

Det gikk veldig fint de første ukene, men nå begynner alt bare å bli vanskelig. Forholdet styrkes selvfølgelig av at vi lærer å være fra hverandre litt, og det styrkes også av at en må holde sammen med avstanden.. Men to måneder tar snart knekken på meg..

Jeg savner alt ved ham – smilet hans, måten han ler på og måten gjør seg morsom på, at han får meg til å le, og måten han sjarmerer meg på.

Det er viktig å ha god kommunikasjon selv om man ikke kan snakke direkte med hverandre.
Det er lettere å forstå hvor viktig han er i hverdagen min, når jeg er uten ham. Alle de små tingene som gjør hverdagen vår til den hverdagen jeg gleder meg til å våkne til.
Uten ham nå, er alt bare tomt. Ingenting er som det pleier å være når vi er fra hverandre.

Savner deg Espen.. kom hjem <3

Burning down the house..

I kveldingen dro vi ned, foreldrene mine, Lillesøster og jeg for å feire sankthans med resten av Randaberg. De andre årene har det vært så som så hvor mye folk som har møtt opp, men i år virket det som om hele kommunen var på plass.

Glow av Madcon ble spilt på høytalere mens vi ventet på bålet, og kvelden ble en kjempeopplevelse.
Mye folk, og utrolig fint vær!

Det er godt å være tilbake på Randaberg hos familien. Det dumme er at jeg er uten sambo..

God morgen!

Hei, og god morgen til deg!

Det er fantastisk å gå på universitetet å ikke ha noe som gjør at du MÅ tidlig opp om morgenen. Selvølgelig har jeg hatt perioder på skolen der jeg begynner kl 8 om morgenen, men nå for tiden er alle forelesninger ferdige og ingenting er fastsatt og bestemt. Det å sove til jeg våkner av meg selv er helt deilig, og det å gå på skolen når jeg har avtale med de andre, eller når jeg vil er også fantastisk.

I dag skal jeg på skolen innen kl 12 for å sitte litt sammen med Mona og lese til eksamen. I tillegg skla jeg møte søskenbarnet mitt, Thomas på skolen. Han har nemmlig noe til meg (!). Lurer fælt på hva det er for noe, han virket litt lur da han ga meg beskjed om det i går.

I tillegg har vi et infomøte om neste år i dag. Hvilke fag jeg bør ta, hvilke fag jeg kan ta, og hva jeg bør tenke på angående valgfag.

Internettet vårt er helt ødelagt for tiden – det er umulig å ha mer enn én fane oppe om gangen, da streiker hele greia og det å åpne google tar plutselig lenger tid enn hva som tillates i dag.
Jeg merker at jeg blir helt ødelagt når internett ikke fungerer. Jeg tar meg selv i å bli grinete og sur hvis ikke de tekniske tingene rundt meg plutselig ikke virker som forventet.
Det er jo ganske utrolig at vi er blitt så avhengige av disse dingsedupsene vi bruker i hverdagen vår.
Det å ikke ha mobil en dag er for meg et mareritt; ikke nødvendigvis fordi jeg er så hyppig bruker av den, men fordi jeg blir jævlig nervøs uten den! Tenk om noe skulle skje?

Nei du, UiB burde lagt opp et annet system for å ha internett opp her. Hvis noe går galt med nettet i helgen, er det fucked med oss; det er nemmlig de ansatte på universitetet som kan fikse nettverket, og skjer det noe galt utenfor deres arbeidstid, kan vi like gjerne spille edderkoppkabal og hjerter i en halv uke før det blir i orden.

Ha en god dag! ;)

- Emilie

Engler i sneen..

Det utrolige har skjedd – det er kommet is på Hålandsvannet og vi har vært på skøyter hele dagen!

Tidlig i ettermiddag pakket hele familien på seg gode vinterklær og dro ut i kulden for å prøve skøyteisen. På facebook var pappa blitt invitert av naboen til grilling, skøyting og kakao nede ved vannet – Gud hvor gøy det var!
Med luer fra Russland/Praha og pappas gamle rattkjelke bar det ned til isen.

Vinterklærne på plass og den gamle erverdige kjelekn til pappa blir endelig tatt i bruk!

Sparken i farten!

Lue fra St. Petersburg!

See! de går på vannet!

Nå er det ikke slik at Hålandsvannet er sikkert enda, og erverdige Gunnar H*** var veldig opptatt av at vi måtte passe på!

Det hele gikk veldig fint, og forholdene var fantastiske!

EM

I miss you..

Jeg er sånn skikkelig ekkel idag – på den måten at jeg er trett, sliten og orker eller gidder ingenting. Vil bare ligge og daffe på sofaen hele dagen. Det kunne jeg egentlig godt ha gjort også, for den heftige byturen i går tok særdeles knekken på meg. Jeg må bli mere vandt til å gå ut, for det ser ikke ut til å trappe ned – heller opp! Men å daffe på sofaen kan jeg ikke idag – i morgen leveres “O’Store Exphil-oppgave” og jeg sliter meg halvt i hjel med å komme i mål.

Og jeg savner kjæresten min. Han er en eller annen plass langt oppe i Brønnøysund, og jeg sitter her ene og alene og savner ham. Det er skikkelig teit at han er så langt vekke.
I miss you, I miss your smile..

Nå er dere vitne til at jeg gjør noe svært dumt.

Jeg sitter her i hotpants og russegenseren og skriver et innlegg jeg burde ha tørrlagt før jeg begynte. På siden av meg står en liter melk fra Q-meieriene, en sånn med målevindu, vet du, og tre skiver med smør ligger stablet over hverandre rett på bordet.

Om nøyaktig 3 timer vil en hvithåret, eldre mann ringe døren min her hjemme og hente meg i sin flotte stjernegris av en Mercedes. Det er farfar. Han skal kjøre meg til byen hvor jeg skal ta kystbussen opp til regnfulle Bergen. Så at jeg sitter her og skriver et aldri så lite innlegg for dere, er serdeles upassende i min situasjon. Menne, det tenker vi ikke på.

Egentlig kan jeg ikke fatte og begripe hvorfor jeg ikke får sove, for i følge minnene mine fra flyturen hjem tidligere i natt, var den ikke lite hektisk. Jeg ble stadig vekk filleristet i setet mitt av to villstyringer av noen 6-åringer som enten ikke fikk lyd i den storslåtte PSP-en sin eller som ikke hadde fått nok ketchup på Burgeren.. (sistnevnte ble det faktisk tomt av før matvogna nådde meg, og med tanke på at i natt begynte de bakerst, og jeg satt på 6. rad, er det nesten utenkelig). I tillegg satt et nyforelska, ganske så forunderlig par på siden av meg. Han – en ekte siddis. Hun – beint fram spanjol. Ingen engelsk og han kunne lite spansk. Jeg ble et melloledd da hun skulle ha mat og taxfree, for heller ikke flyvertinnene kunne særlig med spansk. (Er ikke det en norm da, at man skal kunne kommunisere med reisende, med et lite utvalg av gloser til de landene man reiser til?)
Men som vi vet, utakk er verdens lønn, og som takk for hjelpen, fikk je flere ganger se rett hjem på denne kåte, spanske dama, som var mer enn villig til å ha åpenlys sex i kabinen.
Wuhu for åpenhet!
Når noen sier fly og flyertinne, tenker man alltid i noen baner som kan minne om dette:

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I natt var ingenting sånn. Beina mine, som jeg forresten alltid har ment at er alt for lange i forhold til overkroppen min, hadde ingen plass i disse setene, og de strenge surmulete flyvertinnene hadde visst hatt flere dårlige flyvninger på rad. Posene under øynene deres var store som melsekker, og stemmene lød som gamle, gretne katter. Det frista liksom ikke å trykke på den røde knappen for å be om en kopp te, i frykt for at de ville klabbe til deg i stedet.

Anyways.. Noe sier meg at det blir en tøff dag som kommer meg i møte. Mine tidligere planer om å reise kollektivt med bagasjen min i Bergen, begynner så smått og smuldre opp.. Lurer på om jeg skal legge inn hurtigtast for Bergen-Taxi? He he he.

Dette er helt sykt..

Hei dere!

Just nå satt jeg og surfet litt blogger da jeg kom over denne lille jenta her. Hun er 16 år og jobber som tatovør på deltid hos starlight tatoos i Drammen, og gjett om hun er flink?
kikk innom bloggen hennes en tur, hun er helt awsome!

Ellers har det ikke blitt noen tattoo på meg, nå er det snart hjemturen her i gården..