Alle barn er fantastisk herlige når de er små – men som andre skapninger vokser de og når etterhvert den skumle tiden – TRASSALDEREN.
For meg var ikke trassalderen den tiden hvor jeg kanskje satte meg selv mest i vinkel – jeg var mer av den typen som ønsket å finne ut av ting. (Jeg har da rikelige med eksempler på at jeg har vært sint til tider jeg også), men det å kaste brødskiver med østehøvvelen, du vet det der katapult-forsøket, det var mye brukt i heimen vår. I tillegg var mammas nye julegave, en flott rosa pysjamas, en fantastisk scrapbook-ingrediens. Den klipte jeg hull i, akkurat som Lotta.
Videre har jeg sminka hele ansiktet med leppestift og helt 1,5L råsaft utover kjøkkengulvet. Kattungen i kjøleskapet kan også nevnes i tillegg til tidlig rus på terpentin..
Men det at jeg startet støvsugeren og støvsugde alt oppvaskvannet på kjøkken tok vel egentlig kaka. Tilbake stod en liten jente med vettskremt ansikt og ønske om bare å hjelpe litt til..
Jordfeilbryteren gikk og det smalt godt, kan man si. Mamma var trist og lei da jeg hadde ødelagt den flotte bryllupsgaven deres..
Om man skal kalle dette for trass, eller kløning, det er ikke godt å si.. Men alt må jo prøves?








